Men for f… det virket jo helt fint jo!

Men for f… det virket jo helt fint jo!
Del:

Når programvareutviklere bestemmer seg for å «forbedre» brukergrensesnittet…

Du kjenner følelsen: Endelig har du knekt koden på hvordan programmet fungerer. Menyene er intuitive (eller i det minste forståelige etter litt prøving og feiling), snarveiene sitter i fingrene, og du får unna arbeidet raskt og effektivt. Alt flyter. Så, en dag, uten forvarsel, åpner du programmet og… alt er annerledes. Hver eneste knapp er flyttet, menyene ser ut som et fremmed språk, og funksjonene du brukte daglig er nå skjult bak flere lag av forvirrende designvalg.

Hvorfor?!

Utviklerne har nok hatt en eller annen «genial» idé om å modernisere programvaren. De har kanskje fulgt de siste designtrendene, fått en UX-designer til å lage fancy grafer over hvordan «brukeropplevelsen blir så mye bedre» og konkludert med at en total overhaling var nødvendig. For oss som faktisk bruker programmet daglig, føles det imidlertid som å bli kastet inn i et kaos av unødvendige endringer.

Fra effektivitet til frustrasjon

Det verste er at ingen spurte oss brukere om vi ønsket en forandring. Vi ville bare ha et verktøy som fungerer. I stedet må vi nå kaste bort timer, kanskje dager, på å lære oss hvordan ting fungerer igjen. Produksjonen stopper opp, frustrasjonen bygger seg opp, og i ren desperasjon vurderer vi å lete etter en eldre versjon av programmet – eller i verste fall bytte til en konkurrent som fortsatt holder seg til et logisk oppsett.

Er det ikke mulig med et kompromiss?

Selvsagt må programvare oppdateres og forbedres, men hva med å gi oss et valg? En «klassisk modus» for oss som liker det gamle oppsettet? En valgfri overgang i stedet for en plutselig revolusjon? Det finnes gode måter å forbedre grensesnittet på uten å tvinge brukerne til å starte fra scratch hver gang en designer får en ny idé.

Kjære utviklere…

Vi skjønner at dere vil gjøre ting bedre. Men neste gang dere vurderer å snu opp ned på alt, husk at det sitter tusenvis av brukere der ute som bare vil ha et verktøy som fungerer – og ikke et nytt puslespill å løse hver gang vi oppdaterer programmet.