Det evige irritasjonsmomentet: Apotekkøen

Du har sikkert opplevd det: Du står i apoteket, med din lille kølapp i hånden, og venter tålmodig på at ditt nummer skal bli ropt opp. Køsystemet er ganske enkelt: trekk en lapp, vent på tur, og følg med på skjermen. Men tilsynelatende er dette en uoverkommelig utfordring for enkelte.

Så skjer det. Nummer 35 blir ropt opp, men ingen melder seg. Etter en liten stund går systemet videre til nummer 36, deretter 37. Du puster lettet ut når det nærmer seg din tur. Men så, plutselig, kommer nummer 35 sjanglende fra en eller annen ukjent krok av butikken. De har tydeligvis glemt at de måtte følge med. Med et skyldbetynget smil og kanskje en lett unnskyldning krever de å få slippe frem. Og hva skjer? Personalet lar dem komme foran, selv om de egentlig har mistet sin plass.

Dette er ekstremt irriterende! For det første: Hadde de virkelig en gyldig lapp? Eller plukket de bare opp en gammel kølapp fra gulvet, eller kurven med lapper? For det andre: Hvorfor skal vi andre, som har fulgt reglene og ventet tålmodig, bli satt til side fordi noen ikke orker å følge med? Det er jo tross alt ikke så veldig vanskelig å holde et øye med skjermen.

Jeg skjønner at ting kan skje. Kanskje har de blitt distrahert, eller kanskje de har en god grunn til at de ikke fulgte med. Men ærlig talt, hvis du vet at du må trekke en kølapp, er det vel din oppgave å holde deg i nærheten og passe på nummeret ditt? Skal vi virkelig være de som synes synd på dem og lar dem snike? Eller er det faktisk helt greit å si: «Beklager, men du må trekke en ny lapp og vente som alle andre.»

Personlig heller jeg mot det siste. Køsystemet eksisterer for at det skal være rettferdig og forutsigbart. Hvis vi begynner å lage unntak for alle som ikke gidder å følge med, er det hele systemet som rakner. Dessuten er det en enkel måte å lære folk å ta ansvar for seg selv.

Hva tenker du? Er det riktig å gi dem en sjanse til, eller skal vi begynne å stå opp for rettferdighet i apotekkøen?