Er du fornøyd?

Du kjenner det igjen. Du kjøper noe helt trivielt på nett — en pakke binders til 19 kroner. Du trykker “kjøp”, får kvittering, og tenker: flott, da var det gjort.

Men så begynner det.
To minutter etterpå får du e-posten:

“Hvordan var kjøpsopplevelsen din?”

Vel, jeg trykket på en knapp. Det gikk greit. Fem stjerner, antar jeg?
Vil dere også vite hvordan jeg følte meg mens jeg gjorde det? Litt sulten, men ellers ok.

Så, før varen i det hele tatt har forlatt lageret, kommer neste melding:

“Hvor fornøyd er du med produktet?”

Produktet? Du mener den bindersen jeg ikke har sett ennå? Den ligger sikkert fortsatt på et samlebånd i Polen. Men greit, la oss late som jeg er dypt rørt over den forventede kvaliteten. Fem stjerner igjen.

Og så kronen på verket:

“Hvordan vil du vurdere vår kundeservice?”

Tja, jeg har aldri snakket med dere, men jeg setter pris på at dere ikke har ringt meg midt på natta. Det føles som en hjelpende gest. Fem stjerner til.

Det er som om hele internett nå drives av et skoleprosjekt fra helvete, der alle skal gi karakterer til alle, hele tiden.
Neste gang jeg puster, forventer jeg en e-post:

“Hvordan var pusteopplevelsen din? Hvor sannsynlig er det at du vil puste igjen?”

Kjære nettbutikker – jeg skjønner det, dere vil ha data. Men kanskje vi kan vente med tilbakemeldingen til etter jeg har åpnet pakken? Kanskje jeg kan bruke produktet først, før jeg blir evaluert som kunde nummer 394 827?

Eller enda bedre: Kanskje jeg bare kjøper en ny pakke binders – og ikke sier et ord om det.