Kan folk lære seg å bruke bånd, eller?!

Altså, det er noe som må sies. Og det må sies med en viss mengde irritasjon, for dette skjer altfor ofte: folk som “har hunden i bånd”, men i praksis lar bikkja fare fritt som om det er frislipp i Frognerparken.

Ja da, vi ser at bikkja har bånd på. Det er ikke det. Men når du bruker en sånn eviglang flexiline, som egentlig bare er et glorifisert fiskesnøre, og lar hunden rushe flere meter foran deg – da mister båndet all sin funksjon. Det er som å ha en fire meter lang arm og late som du fortsatt har kontroll. Nyhet: Det har du ikke.

For de som faktisk er redde hunder – det finnes en god del av dem, tro det eller ei – så føles det null tryggere når dyret er “i bånd”, hvis det båndet er så langt og slakt at hunden allerede har rukket å sniffe på skoene våre før du en gang skjønner hva som skjer.

Ja, flexiliner har sin funksjon. Vi skjønner det. Hunder trenger frihet til å snuse og løpe litt på tur. Men den friheten må ha grenser – spesielt når du møter folk. Det er da du som hundeeier må gjøre jobben din: KORT INN LINA! Ikke vent til bikkja allerede er oppå folk, og ikke stå der med et håpløst blikk og si “han er bare snill” – det hjelper ikke når noen har angst for hunder.

Det handler om hensyn. Hvis man skal kunne ferdes i det offentlige rom sammen – folk med og uten hund, folk som elsker dyr og folk som kvier seg for å gå forbi dem – så må alle ta ansvar. Og hundeeiere, det ansvaret ligger ganske tydelig på dere.

Så, neste gang du tar med deg bikkja ut: tenk på folk rundt deg. Hvis du nærmer deg andre mennesker, barn, eldre, eller noen som tydelig holder avstand – kveile inn flexilina. Kort bånd. Helt enkelt.

Det er ikke rakettforskning. Det er bare folkeskikk.