Lukk døra!

Lukk døra!
Del:

Kan vi snakke om badstu-døra?

Altså, jeg føler meg heldig. Virkelig. Etter en solid treningsøkt er det lite som slår en tur inn i badstuen. Det er varmt, avslappende og akkurat det jeg trenger for å roe ned kroppen før jeg fortsetter dagen. Men vet du hva som ikke er avslappende? Vet du hva som faktisk får pulsen min til å skyte i været igjen?

Mennesker som ikke forstår hvordan en dør fungerer.

Ja, jeg snakker om de som tror at badstu-døra er en slags vindusluke for hyggelige samtaler på vei ut. De som insisterer på å bli stående der, halvt innenfor og halvt utenfor, mens de snakker med treningskompisen sin om hvor bra økta gikk. I mellomtiden forsvinner varmen ut i garderoben, og vi som faktisk sitter der inne for å nyte varmen, sitter plutselig i et lunkent rom som mest minner om en overfylt buss midt på sommeren.

Og så har du de andre. De som kommer inn, setter seg ned en liten stund, og så går ut igjen – uten å lukke døra etter seg. “Jammen, den går jo igjen av seg selv,” tenker de kanskje. Vel, vet du hvorfor den går igjen? Fordi vi som sitter der inne går og lukker den! For hvor ofte ser du faktisk noen som forsikrer seg om at døra er ordentlig lukket etter at de har gått ut? Nei, det er vi inne i badstua som stadig må reise oss og ta ansvar for andres slapphet.

Er det virkelig så vanskelig? Inn, lukk døra. Ut, lukk døra. Ferdig. Enkel livsregel som gjør at vi alle kan nyte en ordentlig varm og behagelig badstuopplevelse. Kan vi være enige om dette, vær så snill?