Lyskryss-syken

Bremsene dine er fine, men kan du la dem være i fred?

Er det én ting som får blodtrykket mitt til å danse limbo med helsa mi, så er det bilister som bremser ned foran lyskryss – helt uten grunn! Vi snakker ikke om rødt lys her. Vi snakker om de som tror det kanskje, muligens, potensielt, eventuelt kan bli rødt snart.

Og hva gjør de? Jo, de dytter forsiktig foten mot bremsepedalen, som om de prøver å gi bilen en mild påminnelse om at den har bremser. Bare sånn… litt ned i fart. Kanskje 10 km/t. Kanskje 20. Hvem vet? Vi andre vet i hvert fall én ting: det var unødvendig!

Den store frykten for grønt lys

Hva er det disse bilistene er redde for? At trafikklyset plutselig skal ombestemme seg og slukke hele krysset i protest? At det finnes en skjult sensor som sier: «Oi, denne sjåføren kom for fort, vi gir dem rødt!»? Eller er det en slags overtro? Tror de at hvis de kommer for fort, så blir lyset fornærmet og skifter farge?

Ingen vet. Men det vi vet, er at hele bilkøen bak nå må bremse, selv om det ikke var noen grunn til det. Som en dominoeffekt av unødvendig frustrasjon.

Den store bremsesamlingen

Noen sier at dette skjer fordi folk kjører defensivt. Nei. Dette er ikke defensiv kjøring. Dette er paranoid kjøring. Det er som å gå til legen før du blir syk, fordi du kanskje får influensa om tre uker. (Og legen sender deg hjem med beskjed om å skjerpe deg.)

Og så skjer det store øyeblikket: Lyset forblir grønt. Bremsinga var forgjeves. Og hva gjør bilisten foran deg nå? Jo, han gasser på igjen. Som om ingenting har skjedd! Vi andre må også gasse på igjen, men med en liten tåre i øyekroken og en bismak av eksistensiell krise.

Løsningen: Stol på grønt!

Så kjære bilister, la oss lage en pakt. Hvis lyset er grønt – så kjører vi. Vi bremser ikke for fremtiden. Vi bremser for realiteten. La oss stole på grønt lys, slik vi stoler på at sjokoladekjeks inneholder sjokolade. La oss spare bremsene til når de virkelig trengs.